Kurt Slevigen Band feat. Arne Fjeld Rasmussen på Eftasbluesen
Eftasbluesens besetning er foruten Kurt Slevigen:
Arne Fjeld Rasmussen munnspill
Rune Endal bass
Jacob Willersrud trommer
Arne Fjeld Rasmussen munnspill
Rune Endal bass
Jacob Willersrud trommer
Inngang kr. 250,00
Forhåndsbestilling: 95019108
post@lillehammermikrobryggeri.no
Messenger Lillehammer Mikrobryggeri
Forhåndsbestilling: 95019108
post@lillehammermikrobryggeri.no
Messenger Lillehammer Mikrobryggeri
Kurt Slevigen gitar/vokal
Med Chicago Bound og Oslo Bluesband har han vært på farten før, men han vil helst styre toget slik han gjerne har i de bandene han har spilt i. Kurt Slevigen er en bluespurist, det er ikke mange kompromisser der i gården: Dette er en mann som mener all god blues ble spilt inn før 1970 – og som sier det høyt på sin lavmælte måte. Derfor spiller han helst låter av de gode, gamle gutta – selve kilden. Kurt Slevigen synes han før uttrykt seg selv nettopp gjennom disse låtene – selv om de er langt unna norsk hverdag anno 2002.
Det er fraseringen og gitartonene som er følelsesuttrykket i mine ører. Det er derfor jeg spiller; jeg vil formidle disse følelsene til publikum, og heller spille en god låt på min måte enn å lage en halvgod en sjøl, sier Kurt.
Og hvilke følelser. Har du sett Kurt Slevigen live, glemmer du det ikke så lett. Det er også derfor de som gjerne lytter til ham – ikke så sjelden andre musikere – ofte har et svært sterkt forhold til ham og hans musikk. For det han gjør, er totalt originalt, særpreget, medrivende, skeivt og upolert. Kreativ galskap og improvisasjoner innen bluesens faste rammer.
Å ha et helt personlig uttrykk er det Kurt Slevigen ønsker som musiker. Det skal høres at det er ham. Han liker at han umiddelbart kan kjennes igjen i form og uttrykk – og er forøvrig blant de få norske bluesartister som kan akkurat det for tiden. Han er en glimrende gitarist i sin stil, med en særegen, men sterk og følelsesladd, stemme, og har vokst seg sterkere og sterkere som artist de senere årene.
Kurt Slevigen er en latecomer i forhold til mange andre. Han tok ikke i en gitar før han var nokså voksen, i hvert fall i forhold til dagens unge gitarhåp, og har spilt seg sakte frem her i verden. Han påstår han ikke tar ting så lett – og mener sjøl det har vært en fordel, fordi det har gitt ham muligheten til å jobbe frem et eget uttrykk innen bluesen.
Ifølge Kurt Slevigen gir blues rom for å ta ut mye kraft og energi, og kan også gi en nesten ruslignende opplevelse fordi det monotone i blues kan gå over mot det meditative. Og en rus blir det også for publikum når Kurt Slevigen spiller seg inn i følelsene sine. Du glemmer ikke en slik konsertkveld.
Kurt Slevigen har bodd i Oslo siden 1986. Oppveksten førte ham fra Rakkestad til Sunnhordland, og det var på Stord han stiftet bekjentskap med bluesen. Under studietiden i Bergen var han med på å starte Bergen Bluesklubb og kan vise til medlemsnummer 001, og spilte i flere band – blant dem Blue Soul, der resten av besetningen senere ble med i Goodtime Charlie. Også da han bodde i Trondheim ble det bandjobbing. Da han kom til Oslo, ble det først Oslo Bluesband i en årrekke, siden Chicago Bound og etterhvert endel egen jobbing, og nå egen plate.
Med Chicago Bound og Oslo Bluesband har han vært på farten før, men han vil helst styre toget slik han gjerne har i de bandene han har spilt i. Kurt Slevigen er en bluespurist, det er ikke mange kompromisser der i gården: Dette er en mann som mener all god blues ble spilt inn før 1970 – og som sier det høyt på sin lavmælte måte. Derfor spiller han helst låter av de gode, gamle gutta – selve kilden. Kurt Slevigen synes han før uttrykt seg selv nettopp gjennom disse låtene – selv om de er langt unna norsk hverdag anno 2002.
Det er fraseringen og gitartonene som er følelsesuttrykket i mine ører. Det er derfor jeg spiller; jeg vil formidle disse følelsene til publikum, og heller spille en god låt på min måte enn å lage en halvgod en sjøl, sier Kurt.
Og hvilke følelser. Har du sett Kurt Slevigen live, glemmer du det ikke så lett. Det er også derfor de som gjerne lytter til ham – ikke så sjelden andre musikere – ofte har et svært sterkt forhold til ham og hans musikk. For det han gjør, er totalt originalt, særpreget, medrivende, skeivt og upolert. Kreativ galskap og improvisasjoner innen bluesens faste rammer.
Å ha et helt personlig uttrykk er det Kurt Slevigen ønsker som musiker. Det skal høres at det er ham. Han liker at han umiddelbart kan kjennes igjen i form og uttrykk – og er forøvrig blant de få norske bluesartister som kan akkurat det for tiden. Han er en glimrende gitarist i sin stil, med en særegen, men sterk og følelsesladd, stemme, og har vokst seg sterkere og sterkere som artist de senere årene.
Kurt Slevigen er en latecomer i forhold til mange andre. Han tok ikke i en gitar før han var nokså voksen, i hvert fall i forhold til dagens unge gitarhåp, og har spilt seg sakte frem her i verden. Han påstår han ikke tar ting så lett – og mener sjøl det har vært en fordel, fordi det har gitt ham muligheten til å jobbe frem et eget uttrykk innen bluesen.
Ifølge Kurt Slevigen gir blues rom for å ta ut mye kraft og energi, og kan også gi en nesten ruslignende opplevelse fordi det monotone i blues kan gå over mot det meditative. Og en rus blir det også for publikum når Kurt Slevigen spiller seg inn i følelsene sine. Du glemmer ikke en slik konsertkveld.
Kurt Slevigen har bodd i Oslo siden 1986. Oppveksten førte ham fra Rakkestad til Sunnhordland, og det var på Stord han stiftet bekjentskap med bluesen. Under studietiden i Bergen var han med på å starte Bergen Bluesklubb og kan vise til medlemsnummer 001, og spilte i flere band – blant dem Blue Soul, der resten av besetningen senere ble med i Goodtime Charlie. Også da han bodde i Trondheim ble det bandjobbing. Da han kom til Oslo, ble det først Oslo Bluesband i en årrekke, siden Chicago Bound og etterhvert endel egen jobbing, og nå egen plate.
Arne Fjeld Rasmusssen Nord-Odal og
bor nå i Austvatn i Nord-Odal.
Munnspill.
Arne har lang fartstid innen bluesmiljøet her i Norge, og regnes som svært god instrumentalist på sitt instrument, munnspill.
En av Norges fremste munnspillere.
Arne har tidligere også komponert musikk innen blues sjangeren.
Han har spilt sammen med mange fra den norske «blueseliten» – kan nevne Vidar Busk, Amund Maarud, Henrik Maarud, Levi Henriksen, Joakim Tinderholt, Aasmund Norstoga, Beady Belle, Christoffer ”Kid” Andersen, Ronnie Jacobsen mfl.
Tidlig 90-tallet spilte han duo sammen med mesteren selv Sigmund Groven på Rådhusteateret i Kongsvinger.
Han har backet flere internasjonale artister. I tillegg bidratt på en rekke plateinnspillinger.
Må nevne et spennende samarbeid som «med hånda på klinka» sammen lyriker Hans Ludvig Fredheim som resulterte i et album.
Arne komponerte musikk og tonesatt lyriske tekster av Hans Ludvig Fredheim på CD’n.
Han har godt over 20 studio innspillinger bak seg, samt innleid som munnspiller til reklame og TV produksjoner som X-factor, Stjernekamp og Hver Gang Vi Møtes.
I første program av TV-programmet «Hver gang vi møtes» innledet Tone Damli sin versjon av låta «Don’t Worry» av Tsahwe Baaqwa; Arne Fjeld Rasmussen, en av våre beste på «harpa».
bor nå i Austvatn i Nord-Odal.
Munnspill.
Arne har lang fartstid innen bluesmiljøet her i Norge, og regnes som svært god instrumentalist på sitt instrument, munnspill.
En av Norges fremste munnspillere.
Arne har tidligere også komponert musikk innen blues sjangeren.
Han har spilt sammen med mange fra den norske «blueseliten» – kan nevne Vidar Busk, Amund Maarud, Henrik Maarud, Levi Henriksen, Joakim Tinderholt, Aasmund Norstoga, Beady Belle, Christoffer ”Kid” Andersen, Ronnie Jacobsen mfl.
Tidlig 90-tallet spilte han duo sammen med mesteren selv Sigmund Groven på Rådhusteateret i Kongsvinger.
Han har backet flere internasjonale artister. I tillegg bidratt på en rekke plateinnspillinger.
Må nevne et spennende samarbeid som «med hånda på klinka» sammen lyriker Hans Ludvig Fredheim som resulterte i et album.
Arne komponerte musikk og tonesatt lyriske tekster av Hans Ludvig Fredheim på CD’n.
Han har godt over 20 studio innspillinger bak seg, samt innleid som munnspiller til reklame og TV produksjoner som X-factor, Stjernekamp og Hver Gang Vi Møtes.
I første program av TV-programmet «Hver gang vi møtes» innledet Tone Damli sin versjon av låta «Don’t Worry» av Tsahwe Baaqwa; Arne Fjeld Rasmussen, en av våre beste på «harpa».