• English

    • om ØL

    Vi har som mål å brygge virkelig godt øl, der vi henter det beste fra norske og utenlandske tradisjoner og setter det inn i en moderne produksjon.

    Vårt bryggeri

    Lillehammer Mikrobryggeri AS har som mål å brygge virkelig godt øl, der vi henter det beste fra norske og utenlandske tradisjoner og setter det inn i en moderne produksjon.

    Vi bruker kun de beste råvarene og ihar investert i et moderne bryggeri fra Brauhaus Austria, Bruck am Mur i Østerrike, designet etter våre ønsker og anvisninger i dialog med konstruktøren, dipl. Ing. Dr. Vincent Fleck. Det består av bryggekjele, meskekar, varmtvannstank, kokeenhet, sentrifuge og platekjøler. Gjæringstanken har kapasitet på 1000 liter.

    Med dette bryggeriet har vi en kapasitet på 50 000 liter i året. Med tilhørende lager- og serveringstanker har vi utstyr til å kunne servere fire-fem forskjellige typer øl samtidig. Bryggeriet er fleksibelt og kan utvides når behovet melder seg.

    Øl og mat

    Meny

    Øl er en svært gammel gjestebudstradisjon i Norge og passer godt til tradisjonell norsk mat. De siste 30 – 40 årene har vi blitt flinke med vin, mens kunnskapen om samhørigheten mellom øl og mat mer eller mindre har gått i glemmeboken. Svaret er for så vidt enkelt: Det DU liker, er det beste! Vil du vite mer delta eller bestill vår populære ølsmaking.

    Øl består av malt, humle, gjær og vann. Noen spesielle øltyper kan inneholde andre tilsetninger. Smaken er avhengig av smaken i råstoffene. Et enkelt svar, samtidig som det faktisk også er slik at øl kan varieres nesten i det uendelige, og dermed vil du nesten alltid finne et som passer, uansett matrett.

     

    Skalldyr

    Øl passer utmerket til skalldyr som har salt grunnsmak. Mens reker har en lett grunnsmak, har krabber en kraftig. Til reker kan det passe godt med en ikke for mye humlet pilsner. Men dersom du serverer en fet saus til (majones, rømme, Crème Fraiche), melder behovet seg for et bittert øl. Til krabber passer det med mye smak og fylde. Bokkøl eller en ikke for bitter ale med mye malt er gode tips. En klassiker fra Irland er muslinger og Stout!

     

    Fisk

    Her er det stor spennvidde: Hvitt, magert, lett smak (torsk), rødt, fett og fyldig smak (laks, ørret). Til de lette smaker trengs et øl som ikke er for bittert og påtrengende. Hva med en Ale eller Hveteøl? Til de røde og kraftige trengs det mer «trøkk». For eksempel en pils.
    Så bearbeider vi fisken: Graving, raking, røyking, grilling. Sauser gjør sitt. Sterk smak tåler sterkere og bitrere øl. Gjerne med noe sødme. Røkt fisk? Prøv India Pale Ale.

    I Lillehammer og regionene rundt er rakørret fast tradisjon. Hadde det ikke vært for akevitten, kunne man forsøkt India Pale Ale eller en sterk porter, men akevitten hører vel med, og da kan det fort bli for mye. Hvorfor ikke prøve en juleøl.
    Bacalao er en fiskerett som stadig vinner nye venner. Den er kraftig krydret – en sterk og ganske bitter pils er godt følge.

     

    Fugl

    Igjen er det tilbereding, tilbehør og kjøttets karakter som avgjør valget. Grillet kylling er populært. Prøv en Brown ale eller Pale ale som ikke er for bitter. Bruker du urter og hvitløk, bør du ta hensyn til det og heller vurdere mer bitterhet, som for eksempel en tsjekkisk pilsner. Til fetere fugl, som for eksempel and, kan du forsøke enten en bitter pils eller også her en India Pale ale.

     

    Kjøtt

    Øl til biff? Det er en flott kombinasjon! Storfekjøtt har en nøytral grunnsmak. Smaksbildet dannes i stor grad av det vi setter til: Løk, pepper, hvitløk, smør. Det kan fort bli pilsner eller Ale som passer best.

    Svinekjøtt: Magert med en litt søtlig grunnsmak. Passer godt til øl med noe sødme, for eksempel brown ale eller bokkøl. Men igjen må vi ta hensyn til hva vi krydrer med. En tykk fettrand krever bitterhet!

    Kalvekjøtt: Tandert og lyst. Serveres gjerne med en lys, fet saus uten for mye sterke smaker. En middels bitter pils eller kanskje et hveteøl, som er litt syrlig, vil gjøre godt mot ganen etter den fete sausen uten at den tar knekken på smaken av kalvekjøttet.

     

    Ost

    Vi er vant til ost og rødvin. Egentlig er det en vanskelig kombinasjon fordi mange oster har en salt og noe bitter grunnsmak. Da passer øl bedre! Prøv hveteøl til brie eller fyldig pale ale til camembert. Stiltonost er tradisjonelt assosiert med portvin. Porter eller sterkt hveteøl kan være like godt.

     

    Dessert

    Øl til dessert? Forsøk bokkøl og bløtkake! Eller en kraftig stout til sjokolade.

    Øltyper

    Pilsner

    Pilsnerøl ble brygget første gang i 1842 i et lite kommunalt bryggeri i byen Plzen i Böhmen, nå Tsjekkia. Bryggeren, Joseph Groll, var tysk.

    Øl hadde inntil da stort sett vært mørkt med tydelig maltsmak. Groll brukte lys malt og humle fra Zatec. Gjæringen foregikk ved lav temperatur før lagring i kalde, underjordiske haller ved temperatur ned mot null grader i flere måneder. Ølet ble meget populært.

    Allerede i 1874 var ølet godt kjent i «Den nye verden». Her i Europa fikk andre bryggerier snart satt i gang produksjon; Det lille bryggeriet i Plzen tenkte ikke på å ta patent på verken navnet eller oppskriften. Nå kan pilsner brygges over alt, og her i Norge er pilsner ensbetydende men «en øl».

    Uten godt vann, intet godt øl! Lillehammer kommune sørger for førsteklasses vann, svært godt egnet til vårt formål: rent og kaldt, med riktig pH og passe innhold av mineraler.
    Vi ser det som en ære og en plikt å føre håndverkstradisjonen fra Böhmen videre: Ved hjelp av utsøkt malt, førsteklasses gjær og frisk humle brygger vi Lillehammer-pilsner – vår lokale variant av verdens kanskje mest berømte øltype.

     

    Ale

    Ale er keltisk og øl er norsk – betydningen er den samme: Alkoholholdig drikk brygget på byggmalt. I vår tid er det særlig på de britiske øyer vi finner ale. Hvem har ikke vært i en engelsk pub og fått servert «a pint of bitter»?  Ale er gjæret ved høyere temperatur enn annet øl. Gjæringen går fortere, det utvikles flere smaksstoffer i ølet, og det skal ikke lagres så lenge. I Belgia, som kanskje er øl-landet fremfor noe, er det også et utrolig mangfold av ale.

    Hos oss har vi valgt å brygge etter engelske oppskrifter. Dem er det mange av, så det er slettes ikke sikkert at vi vil brygge samme type ale hele tiden: Med så stor mulighet for variasjon både i smak, aroma, bitterhet og farge er det spennende å kunne servere forskjellige typer ale – fra de lyse til de mørk brune. Felles for dem alle er at vi benytter førsteklasses engelsk pale-malt som basis. Kanskje heller vi også i en neve kritt eller gips i bryggepannen for å etterlikne vannet i Burton-on-Trent. Og du kan være sikker på å gjenfinne smaken av Fuggles eller East Kent Goldings, to klassiske engelske humlesorter.

    Etter bryggemesterens mening skal en ale nytes i fred og ro i hyggelig selskap med gode venner over en rolig prat.

    Hveteøl

    Hveteøl er en gammel variant: I middelalderen var det vanlig at hvete og bygg vokste i samme åker. Malten herfra ga en spesiell frisk og litt søtlig smak på grunn av hveten, som ble ansett et mer verdifullt og finere korn. Derfor ble brygging av hvete forbeholdt aristokratiet.

    Senere, som et ledd i den generelle demokratiseringen, ble denne forordningen opphevet, og hveteøl har i mange år vært svært populært i Tyskland og Belgia. Vår bryggemester har laget sin egen variant: Brygget etter Renhetsloven og som et forfriskende alternativ.

    Stout

    Stout er svart som natten, har sin opprinnelse på de britiske øyer, men brygges over alt. Var vanlig på 1800-tallet, og de sterkeste variantene ble etter hvert eksportert til – og senere produsert hos – de russiske tsarene. Typisk for stout er gjæring ved høy temperatur, og dets innhold av svært mørk malt og/eller ristet bygg («roasted barley»): Umaltet bygg som varmes ved høy temperatur slik at det blir nesten brent. På grunn av blokade i Østersjøen før den første verdenskrig, opphørte eksporten til de baltiske stater fra England og Irland, som samtidig innførte restriksjoner hos seg: Korn skulle brukes til mat, energi skulle ikke brukes til å malte og «riste» korn. Stout-en forsvant i England, men i Irland brydde de seg lite om hva de bestemte i London, og fortsatte å brygge stout. I dag er trolig Guinness den mest kjente i hele verden.
    Lillehammer bryggeri ønsker å føre også denne tradisjonen videre. Stout er absolutt verdt et nærmere bekjentskap. Vår variant tar sitt utgangspunkt i oppskriften fra vår egen bryggerileverandør, Vincent Fleck, slik han selv lager det i sitt eget «Brauhaus» i Østerrike. Vi har valgt å bruke Fuggles som humle for å gjøre ære på opprinnelseslandet.
    Vårt mål er å kunne tilby fem forskjellige øltyper i egne lokaler. I tillegg til dette kan vi levere øl til eksterne kunder, for tiden på 30-liters fat, etter hvert også på flasker.

     

    IPA (Indian Pale Ale)

    IPA var opprinnelig en Pale Ale med høyere alkoholinnhold og mer av den konserverende humlen. Da det viste seg at ølet tålte den lange seilasen fra England til India ble det etter hvert regnet som en egen øltype. Nå brygges det i de fleste små bryggerier verden over.

    Denne øltypen er nok overveldende for mange med sin tydelige bitterhet og humlearoma. Samtidig er det spennende med øl som viser et så tydelig preg av enkelte råvarer. I tillegg til humlens aromaer som sitrus, urter, nyslått gress og furunål, har IPA ofte en fruktighet og et preg av lyst og mellommørkt malt.
    Vår variant er en svart IPA, her har vi i tillegg til de overnevnte ingredienser og benyttet brent malt (sjokolademalt), dette for å søke en god balanse mellom bitterheten fra humle og sødmen fra sjokolademaltet.